Kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner

Oppgave:Analyser og drøft hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer.

At kommunikasjon består av mange ulike faktorer er det ingen tvil om. Mange tror kanskje at kommunikasjon går gjennom ord fra et menneske til et eller flere andre mennesker. Og det er til dels rett. Men er vi klar over hvor mye de sosiale strukturene i samfunnet er påvirket av disse ulike faktorene? Og at sosiale strukturer ofte er et speilbilde på hvordan samfunnet generelt er? Altså at vi lar samfunnet påvirke meningene våre. For eksempel i forhold til sosioøkonomisk status. Har man høy sosioøkonomisk status og bare går i merkeklær, menger man seg som regel med andre som også bruker merkeklær.

”Like barn leker best”. Dette ordtaket er nok ikke tatt ut av det blå. Man kan nemlig ut fra enkle observasjoner se at mennesker søker til mennesker som er like seg selv. Dette kan gi en trygghetsfølelse i større grad enn hvis man befinner seg på ”ukjent grunn”.

Ser vi nærmere på hvordan og hvorfor vi mennesker internaliseres inn i de bestemte sosiale strukturene, er det akkurat disse tingene vi må ta utgangspunkt i. For å gi et eksempel: en person befinner seg på et område hvor han/hun ikke kjenner noen rundt han/henne. Denne personen vil sannsynligvis bli tatt opp i en gjeng som har like klær og ser relativt lik ut de andre i gjengen. Eller bruker lik måte å kommunisere på som f.eks kan være talemåte og kroppsspråk. Disse kommunikasjonsmetodene er som regel ikke bevisst. Vi mennesker bruker nemlig ulike koder som forteller oss noe om andre rundt oss for å på en måte ”sile ut” folk man kan tenke seg å bli kjent med – eller ikke.

En sosial struktur er en gruppe personer som man klart kan avgjøre hvem som er med i gruppen og hvem som ikke er det. Den har som regel en viss varighet eller opptrer på en særegen måte. Altså er den ofte forutsigbar i den forstand at det må være mulig å definere visse normer og regler for strukturen. En sosial struktur er da ofte en gruppe som bryter med de innebygde normene og tankegangene man har levd etter. (Dette kalles eksternalisering som er det motsatte av internalisering. Eksternalisering betyr å bryte med internaliserte tanker og normer. Hvis for eksempel en person plutselig bryter med den typiske klesveien til hans/hennes omgangskrets, kalles dette en eksternalisering. En person som eksternaliseres er som oftest reflekterende og kritisk). Men en sosial struktur er ikke det samme som et sosialt miljø. Et sosial struktur skiller seg ut fra andre sosiale miljøer. Et sosialt miljø som har startet en eksternaliseringsprosess, kan plutselig defineres som en sosial struktur.

Det finnes også mange oppkonstruerte sosiale strukturer. Som for eksempel en skoleklasse. Elevene selv velger ikke hvem de tror passer dem selv å omgås med i skoletimene. Også på plasser som et fotballag, men her har jo alle sammen en felles interesse som kanskje kan gjøre det lettere å føle seg trygg på lagkameratene.

Etter at en person har blitt inkludert i en vennekrets, som eventuelt kan være en sosial struktur, vil denne personen antageligvis bli mer og mer lik de andre i kretsen. Altså så er det vanlig at vi mennesker lar våre ulikheter ovenfor våre venner viskes mer og mer med tiden. Sosiale tanker og levemåter blir altså oppfattet som selvfølgelige og naturlige etter hvert. Det kalles at vi lar oss internalisere og blir konform, det vil si at vi slutter å stille spørsmålstegn og være kritisk mot internaliseringen. Selvfølgelig som oftest til en viss grad.

For å konkludere vil jeg til slutt si at måten vi lever våre liv på, hvor vi bor, hva vi kler oss i osv har alt å si for hvem vi menger oss med. Og dette er noe vi ikke tenker over, det bare er sånn. Det kan ha både fordeler og bakdeler, men det ligger altså bare i vår natur.