Høsten 2008 hadde vi et prosjekt i kommunikasjon og kultur som handla om kulturell identitet. Jeg jobbet sammen med Stine Elise, og vi bestemte oss for å ta en prat med Bodøs superkjendiser; Freja og Muhammed som har vært mye omtalt dette halvåret. De bor i Maskinisten og lever et enkelt liv ute i naturen. Er dette bare en demonstrasjon for å åpne øynene for samfunnet og hva samfunnet egentlig gjør med oss?

I prosjektet tenkte vi det kunne vært meget interessant å finne mer ut om Freja og Muhammeds syn på egen kulturell eksistens og identitet, må jo være nokså ulik vår egen. En tidlig onsdagsformiddag dro vi derfor opp til Maskinisten for å se om vi fikk tak i dem.

På mirakuløst vis fant vi utrolig nok frem til hjemmet deres. Basen deres ligger rimelig godt kamuflert fra veien. Men etter at Stine, skamløs som hun er, hadde ropt på dem et par ganger uten å få noen form for respons, så vi en skikkelse bevege seg inni skogen. Vi gikk mot skikkelsen som viste seg å være en imøtekommende og blid Bodø-gutt med en relativt heavy dreadsfrisyre.

Jeg var først litt usikker på om jeg skulle håndhilse på han, eller bare presentere meg. Håndhilste de? Jo da.

Vi ble altså da invitert inn i det relativt fuktige, dog trivelige, teltet, og slo av ev prat.

Muhammed, som bevisst har glemt alderen sin, er som sagt opprinnelig fra Bodø og en gjenganger i byens musikkmiljø. Freja er ei kjempesøt, svensk jente på tjueen år.

Freja fortalte at de begge identifiserte seg selv som mennesker, ikke noe mer, ikke noe mindre. De er veldig opptatt av frihetsbegrepet, og de begge mener at det å våkne opp og føle at man er hundre prosent sin egen herre er den ultimate følelsen av frihet.

(Dette synes jeg hørtes helt herlig ut, men lurte fælt på om de faktisk er klar over at det kommer en VINTER en gang)

Muhammed la til at alle mennesker som forstår at de er i stand til å bestemme over sitt eget liv har muligheten til å være frie og lykkelige. De er begge av den oppfatningen av at folk som velger å bo i byer med faste jobber og massevis av eiendeler og ansvar ikke er frie, men fanget i et samfunn som verdsetter kapitalistiske verdier og tanker i altfor stor forstand.

(Jeg undres om det virkelig er slik at man må flytte ut i skogen og ta avstand fra alt verdslig for å på en måte å kunne leve fritt og ha mulighet til å være sin egen herre. Jeg tror det kanskje ligger noe i det. Tar man del i samfunnet, skal samfunnet ha noe tilbake og da er man plutselig bare ”another brick in the wall”. )

Muhammed poengterte at han ikke har noe ønske om å la klokka, jobb, penger og andre kapitalistiske verdier bestemme sitt levesett.

Både Muhammed og Freja har på et vis brutt med sin opprinnelige kulturelle identitet. Freja fortalte at hun anså sine foreldre som nokså konservative, og det hadde nok bestandig til en viss grad vært en slags konflikt mellom dem. Mens hennes foreldre er “for systemet”, er hun selv tilhenger av frihet og uavhengighet.
Muhammed vokste som sagt opp i Bodø, og han syns selv det var en fin by å vokse opp i. Han syns sine foreldre er altfor frelst av byfolkideer, og at de i for stor grad er opptatt av at alt skal være så “reint” og “klinisk”. Når han var fjorten år ble han som eneste medlem i familien vegetarianer, og allerede da hadde han på tydelig vis separert seg fra sine foreldres verdier og livssyn.


Da vi spurte om hva dagliglivet deres bestod kom det nesten skrikende fra Muhammed; MAT. Ja, mat og søvn, repliserte Freja.

Men det går ikke bare i mat og søvn, de spiller også en del musikk, og har begge planer om å få gitt ut eget materiale. Freja har også en stor interesse for ville vekster og urter. Vi fikk i tillegg også vite om deres topphemmelige husprosjekt. De har nemlig begynt å forberede seg til vinteren ved å bygge seg hus av europaller. Så en del av dagen går for tiden med til snekring. I helgene kommer det ofte innom unger, og da tar de frem masse trommer som de lar barna spille på. Det syns de er supertrivelig.


Muhammed og Freja er fullt klar over fordommene som “vanlige folk” har om deres levesett. De tror at de fleste tenker at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bo og leve på det viset de gjør. Freja tror at de som synes noe om dem kan deles inn i to grupper: De som er preget av fremmedfrykt og rett og slett mener Freja og Muhammed er ignorante og teite, og de som kunne tenke seg og gjøre det samme, men som ikke helt tørr.
Freja la til slutt til at det irriterer henne at det er så mange tror at de er bakoverdrevne, for slik er det ikke, de tror nemlig hardnakka at deres levesett er fremtiden!



Vi konkluderte begge med at både Freja og Muhammed er to tvers igjennom snille mennesker med mye fornuftig å si. Jeg synes det var fint å se at det faktisk finnes mennesker her i verden som tør å tenke sjøl, og som faktisk lever etter deres egne filosofier. De er ikke-hykleriske filosofer som faktisk 100% står for og tror på deres meninger. Ganske sterkt egentlig.