Kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner

Oppgave:Analyser og drøft hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer.

At kommunikasjon består av mange ulike faktorer er det ingen tvil om. Mange tror kanskje at kommunikasjon går gjennom ord fra et menneske til et eller flere andre mennesker. Og det er til dels rett. Men er vi klar over hvor mye de sosiale strukturene i samfunnet er påvirket av disse ulike faktorene? Og at sosiale strukturer ofte er et speilbilde på hvordan samfunnet generelt er? Altså at vi lar samfunnet påvirke meningene våre. For eksempel i forhold til sosioøkonomisk status. Har man høy sosioøkonomisk status og bare går i merkeklær, menger man seg som regel med andre som også bruker merkeklær.

”Like barn leker best”. Dette ordtaket er nok ikke tatt ut av det blå. Man kan nemlig ut fra enkle observasjoner se at mennesker søker til mennesker som er like seg selv. Dette kan gi en trygghetsfølelse i større grad enn hvis man befinner seg på ”ukjent grunn”.

Ser vi nærmere på hvordan og hvorfor vi mennesker internaliseres inn i de bestemte sosiale strukturene, er det akkurat disse tingene vi må ta utgangspunkt i. For å gi et eksempel: en person befinner seg på et område hvor han/hun ikke kjenner noen rundt han/henne. Denne personen vil sannsynligvis bli tatt opp i en gjeng som har like klær og ser relativt lik ut de andre i gjengen. Eller bruker lik måte å kommunisere på som f.eks kan være talemåte og kroppsspråk. Disse kommunikasjonsmetodene er som regel ikke bevisst. Vi mennesker bruker nemlig ulike koder som forteller oss noe om andre rundt oss for å på en måte ”sile ut” folk man kan tenke seg å bli kjent med – eller ikke.

En sosial struktur er en gruppe personer som man klart kan avgjøre hvem som er med i gruppen og hvem som ikke er det. Den har som regel en viss varighet eller opptrer på en særegen måte. Altså er den ofte forutsigbar i den forstand at det må være mulig å definere visse normer og regler for strukturen. En sosial struktur er da ofte en gruppe som bryter med de innebygde normene og tankegangene man har levd etter. (Dette kalles eksternalisering som er det motsatte av internalisering. Eksternalisering betyr å bryte med internaliserte tanker og normer. Hvis for eksempel en person plutselig bryter med den typiske klesveien til hans/hennes omgangskrets, kalles dette en eksternalisering. En person som eksternaliseres er som oftest reflekterende og kritisk). Men en sosial struktur er ikke det samme som et sosialt miljø. Et sosial struktur skiller seg ut fra andre sosiale miljøer. Et sosialt miljø som har startet en eksternaliseringsprosess, kan plutselig defineres som en sosial struktur.

Det finnes også mange oppkonstruerte sosiale strukturer. Som for eksempel en skoleklasse. Elevene selv velger ikke hvem de tror passer dem selv å omgås med i skoletimene. Også på plasser som et fotballag, men her har jo alle sammen en felles interesse som kanskje kan gjøre det lettere å føle seg trygg på lagkameratene.

Etter at en person har blitt inkludert i en vennekrets, som eventuelt kan være en sosial struktur, vil denne personen antageligvis bli mer og mer lik de andre i kretsen. Altså så er det vanlig at vi mennesker lar våre ulikheter ovenfor våre venner viskes mer og mer med tiden. Sosiale tanker og levemåter blir altså oppfattet som selvfølgelige og naturlige etter hvert. Det kalles at vi lar oss internalisere og blir konform, det vil si at vi slutter å stille spørsmålstegn og være kritisk mot internaliseringen. Selvfølgelig som oftest til en viss grad.

For å konkludere vil jeg til slutt si at måten vi lever våre liv på, hvor vi bor, hva vi kler oss i osv har alt å si for hvem vi menger oss med. Og dette er noe vi ikke tenker over, det bare er sånn. Det kan ha både fordeler og bakdeler, men det ligger altså bare i vår natur.

"Hvite Niggere"

Romanen "Hvite Niggere" av Ingvar Ambjørnsen er ei bok som på eksepsjonell måte beskriver kynismen, fordømmelsen og hykleriet som bor i mange mennesker. Den handler om rusmisbrukere og deres harde virkelighet og utradisjonelle tankegang. Romanen setter lys på ting som kanskje ikke alle og enhver har tenkt over. Vet ikke hvor mange ganger jeg lo, eller hvor mange ganger jeg hadde tårer i øynene da jeg leste boka.
Anbefales!

Tegneserier er for dumme

Tegneserier er en type sjanger som er ganske populær. Kanskje mest blandt de lite smarte. I hvertfall er det mitt inntrykk. Det er mest dumme mennesker som leser tegneserier. Med visse unntak selvfølgelig. Jeg er et unntak. Jeg leser faktisk tegneserier en gang i året. I jula. Da leser jeg julehefter av noe slag. Men BARE i jula, lavere enn det synker jeg ikke bare sånn at det er sagt.

Men hva er en tegneserie egentlig? Bare tull! Ikke lærer man noe, ikke er de relevante i noen slags sammenhenger og de aller fleste av dem er ikke morsomme i det hele tatt. Hvis man da selvfølgelig ikke liker disse maksimalt usaklige figurene av alle slag, noe som jeg ser på som ganske unormalt hos en normal person. Ta for eksempel "Rex Rudi". En tegneserie om en type som spiller i et nokså bedritent band. Tegneserien presenterer en typisk halvveis tilbakestående mann med gitaren i den ene hånda, ølen i den andre og øynene plantet på brystene til omtrent alle kvinnene innen synlig rekkevidde. Ikke morsomt i det hele tatt! I hvertfall ikke i slike tilfeller hvor tegneserien tråkker på halve Norges føtter.

Den mannlige halvdelen selvfølgelig!

Men hva er det med alle disse femti år gamle, svette gubbene som sitter i sofaen og klør seg i ræva og leser tegneserier hver dag? Det er vel ikke akkurat disse menneskene som besitter så mye kunnskap, innsikt og livserfaringer. De har jo tross alt ikke noe liv. Er det det at de føler seg hjemme i en verden hvor alle er mer eller mindre tilbakestående? Ta Donald for eksemel. Han er jo ikke akkurat den smarteste på jord. Og dessuten tror jeg han lider av AD/HD. Eller, jeg vet at han lider av AD/HD. Det er ikke akkurat vanskelig å finne ut hvis du bare en gang tar deg tid til å observere adferden hans et lite øyeblikk. Han skriker og roper for den minste ting,bruker vold og kaster ting. Han har ikke bukser og ikke IQ. Det forklarer jo kanskje hvorfor han ikke engang kan prate ordentlig.

Jeg tror uansett dette kan ha en sammenheng. Folk liker tegneserier fordi du leser mer av bildene i tegneserien enn av det lille av tekst som finnes der. En tegneserie er altså et ekstremt lettlest hefte som inneholder dumme mennesker og dyr.

Med AD/HD så klart.

Tegneserier har ingenting med virkeligheten å gjøre. Hvorfor skal vi da fore oss med dem? Har vi et behov for å ikke bare være intellektuell og overvoksen hele tiden, kanskje? Noe av forklaringen ligger nok akkurat der.

Da kan man jo spørre seg hvem som er den egentlige målgruppen for en slik sjanger. Da sjangeren var ny tidlig på 1800-tallet, hvem var tegneseriene rettet mot? Ungdom som skal bli voksne og trenger å ta inn over seg andre ting enn slike intetsigende samliger av psykiatriske, halvnakne, hyperaktive og ensporede skapninger? Eller er det disse femti år gamle mannfolkene som bor hjemme hos mamma og sitter på gutterommet og gneldrer etter appelsin, og føler at de kan identifisere seg med andre halvnakne idioter(legg merke til at jeg legger vekt på "menn" og "gutterommet". Det er nemlig mest mennesker av den mannlige sorten som leser tegneserier, men så kan jo også gutter sammenlignes med dyr; hyperaktive idioter uten bukser. Eller noe i den duren). Da kan de jo likeså godt skaffe seg en Lene Alexandra. Like givende som en tegneserie. Den er i hvertfall ikke rettet mot de eldre i samfunnet, vil jeg påstå. Eller er det kanskje akkurat derfor at tegneseriesjangeren er så populær, fordi den passer til alle? Alle med IQ under 100 selvfølgelig. Min personlige teori er at tegneserier ble i utgangspunktet laget for barn. Er ikke det egentlig ganske åpenbart? Bilder og minimalt med tekst.

Men hva vet vel jeg? Jeg er jo ikke en av disse såkalte "tegneserienerdene". Så kanskje jeg egentlig ikke bør uttale meg. Men min konløusjon er altså at tegneserier er for dumme. De gjør ikke noe godt for seg og bare dumme leser dem. Kanskej til og med fordi de er dumme. De påvirkes av de dummes verden i tegneseriene. Til slutt vil jeg bare også tilføye at jeg overhodet ikke ser ned på disse tegneserielesene menneskene, jeg bare synes de bør finne seg noe mer givene å fylle tiden sin med. Det er ikke bra for dem!

Interessante føtter

Hva er det med folk som legger ut bilder av sine egne og andres føtter på nettet? Det har jeg alltid lurt på. Det er faktisk ganske irriterende at så mange synes disse føttene deres er så vanvittig morsomme at de bare ikke greier å holde bildene av sine innskrumpa tær tilbake for hele verden. Neida, LEGG DEM FOR ALL DEL UT!
Jeg var faktisk inne på nettbyprofilen til "hvis-navn-må-være-unevnt" og oppdaget at hun/han hadde tre bilder av foten sin og et nærbilde av noens øye. Veldig bra!
Misforstå meg rett.

The person who says it cannot be done
should not interrupt the person doing it!

-Kinesisk ordtak

"Etiske retningslinjer ved internettbruk"

Internett og dets muligheter er noe de aller fleste har assosiasjoner til og erfaringer med. Man kan handle på nettet, lese nyheter, laste ned programvare, finne informasjon, publisere, kommunisere med andre og så utrolig mye annet. Kort sagt: internett kan mer eller mindre brukes til alt. Men er internett et lovløst område hvor man kan gjøre som man vil, eller finnes det regler for hva som er akseptabelt og ikke? Faktisk så gjelder samme regler og normer for hva som er lov og hvordan man skal oppføre seg ovenfor andre på nettet, som ellers i samfunnet. Det er heller ikke lov å kopiere hverken tekst, bilder, musikk o.l. fra nettet og legge det inn på egne sider.
Likevel finner vi brudd på disse reglene over alt på ulike nettsteder. Ta f.eks nettby eller facebook hvor det er ganske vanlig å legge ut bilder av alt og alle uten godkjenning. Noe som faktisk er ulovlig. Det de fleste ikke er klar over, eller tenker over når de legger ut bilder av seg selv eller andre, er at når bildet først er lagt ut, mister man coptrighten på det. På den måten kan hvem som helst kopiere bilde og bruke det til hva som helst. Og da kan man jo spørre seg om hvor mye av privatlivet sitt man skal legge ut på nett og dele det med verden.
Også problemer som mobbing, rasisme, trakasering etc. er noe som er meget utbredt spesielt over nettet. Mye av grunnen til det tror jeg ligger i at det å mobbe en person via pc, mobiltelefon osv er mye «enklere» enn å gjøre det ansikt mot ansikt. Mobberne utnytter muligheten til å rakke ned på andre uten å engang trenge å være i nærheten av personen det gjelder. Det går til og med an å mobbe en person anonymt, altså mobberen trenger ikke engang avsløre hvem han/hun er. Samtidig er det også på mange måter lettere å avsløre trakasering via nett. Har man først sendt en e-post med støtende innhold, kan man ikke ved en senere anledning snakke seg ut av det.
For pedofile er internett mer eller mindre et friområde. Absolutt hvem som helst kan skaffe seg en hotmail-konto i falskt navn og utgi seg for å være en annen person for å lure hvem som helst til seksuelle handlinger eller lignende. Der finnes utallige eksempler på både seksuelle overgrep og kidnappinger i slike sammenhenger. Og problemet er at som regel er det vanskelig å spore gjerningsmannen i sånne tilfeller hvor en person har oppgitt falske personlige opplysninger. I de mange chatterommene som man finner på internett, trenger man ikke engang oppgi noen opplysninger om seg selv i det hele tatt.
Er man forsiktig med hva man oppgir av opplysninger og hvordan signaler man sender ut når man kommuniserer via internett, vil man unngå å havne i kniper. Internett bør brukes med omhu og man bør alltid ha disse normene i tankene til en hver tid mens man bruker nettet.

Kommunikasjon og Kultur

Høsten 2007 var Kommunikasjon og Kultur et nytt fag. Jeg trodde vi skulle lære om andre land og kulturer, skikker og normer fra forskjellige steder osv. Men det var visst ikke bare det det dreide seg om. Jeg fikk meg egentlig en positiv overasskelse over faget. Sikkert fordi jeg intresserer meg for mye av det vi lærer. Om tolkning av bilder, tekst, film og musikk. Vi har gått en del inn på symboler og koder og lært litt om hvor mye disse betyr i hverdagen vår uten at vi tenker over det. Faget har fått meg til å reflektere over saker og ting som hvorfor vi tenker som vi tenker og hvorfor vi tolker ting som vi gjør, om forskjellige kommunikasjonsmetoder og lært å tenke litt utenfor den tradisjonelle boksen. Vi har til og med vært innom kunsthistorie og bakgrunnen til diverse kjente kunstverk. Interessant.
Jeg blir å fortsette med Kommunikasjon og Kultur til neste år også og er spent på å gå enda mer i dybden i disse tingene.