Noen tanker

De aller fleste har kanskje ikke tenkt over i hvor stor grad de lever livet sitt ut fra hvilke forventninger samfunnet har til oss. Men det gjør vi altså. Vi lar mange ting bli styrt av hva som er vanlig og anses som "normalt" og hva vi føler kan aksepteres. Vi vil helst ikke gjøre noe som andre legger merke til, fordi det er uvanlig.

I dag er mange av disse forventningene helt annerledes enn de var før. For å ta et eksempel: det forventes av en kvinne i dag at hun skal utdanne seg og reise å oppleve verden før hun slår seg ned og starter familie. Hun skal heller ikke finne seg i å slå seg til ro i en tradisjonell kjønnsrolle og føler seg gjerne mislykket om hun lever som hjemmeværende husmor - vi har jo tross alt kommet kjempelangt med likestillingen!

Hvorfor hender det at vi i blant kan føle at vi ikke strekker til, eller føle som mislykket? Dette er en av konsekvensene som følger med å bryte med samfunnets forventninger, eller at man ikke greier å innfri det som forventes.

Egentlig merkelig.. Vi tror vi er frie mennesker. Men egentlig styres valgene våre, og det meste vi gjør, av hvilken retning strømmen går. Av hva som er normalt.

Det ligger i alles underbevissthet.